Skitten snø i grå forfalne gater
Byens droner, livløse fjes
Stanken av piss fyller mine lunger
Jeg vender meg i avsky
Smaken av sykdom vokser i min hals
Apatiske blikk fra bitre øyne
Røsten presenterer seg i form av falne løv
Og alt grønt falmer
Et hav av tapte liv, overfyller byens gater
Et lys sluknet, kvalt. Evig fortapt i skittent regn
Og jeg vil slippe taket, om jeg ei kan kjempe
For i meg visner håpet, om igjen å kan føle
Visne trær i hovledstadens parker
Tomme sprøyter pryder kongens eng
Frostrøykens tåke forlater min pust
Mens jeg skuer nattens inntog
Favnet inntil evig vinters barm jeg visner
Scener fra en annen tid
Spilles gjennom tankene
Foran meg jeg skuer anger
Minner fra et annet liv
Og jeg vil slippe taket, om jeg ei kan kjempe
For i meg visner håpet, om igjen a kan føle
Enda nå tenker jeg tanken