Visst ble hun eiet, om bare denne natt
Da fullmånen glitret i havet
Da Peter Severin tok sin pensel fatt
Og bølgene hvisket så stille
En vandrerske som stopper og klapper sin hund
Fullmånen glitrer i havet
Visst blir hun eiet, om bare denne stund
Når bølgene hvisker så stille
Himmel og hav, hun er vakker
Hav og himmel, hun er din
Himmel og hav, hun er vakker
Hav og himmel, din ruin
Hun løfter sitt hodet, lar blikket gli mot øst
Fullmånen glitrer i havet
Derfra skal han komme, han som skal gi trøst
Har bølgene hvisket så stille
De nordiske svaner fløy over Kattegat
Da fullmånen glitret i havet
Visst ble hun eiet denne underlige natt
Da bølgene hvisket så stille
Himmel og hav, hun er vakker
Hav og himmel, hun er din
Himmel og hav, hun er vakker
Hav og himmel, din ruin