Far har fortalt om byen slik den var Før bilene fylte våre gater Den gang da luften var lyseblå og klar Og fru Karlsen hadde hage med tomater! Med en sandhaug for de små Der garasjen ligger nå Jeg må gå på en asfalt som er kjedelig og grå Mens mennesket søker sin fremtid Men de gamle vil huske allting slik det var De fjerne men de gode gamle dager Tenk alle minner som de gamle har En togreise og en gammel slager Et koselig hus som sto der før, en morsom sporvognskonduktør Alt det som tiden hyller i sitt glemsels-slør Mens mennesket søker sin fremtid Ja tider skal komme, tider skal forgå Mye og mangt skal forandres Noe skal vi miste, annet skal vi få Noen berømmes, andre klandres Jeg står her med min gitar Så mange tanker som jeg har! Og jeg tror jeg tenker mest på det som tiden tar Når mennesket søker sin fremtid Men jeg vet en bro som er gammel, brun og stygg På den står et skilt der du leser Hundrede Mand kan jeg bære på min rygg Men svigter om de alle marscherer Jeg sier, "Hei, kom bli med meg!" For vi kan trenge en som deg Og leende barn skal leke i ditt spenn Kaste små steiner ned i elva Mens mennesket søker sin fremtid