Far har fortalt om byen slik den var
Før bilene fylte våre gater
Den gang da luften var lyseblå og klar
Og fru Karlsen hadde hage med tomater!
Med en sandhaug for de små
Der garasjen ligger nå
Jeg må gå på en asfalt som er kjedelig og grå
Mens mennesket søker sin fremtid
Men de gamle vil huske allting slik det var
De fjerne men de gode gamle dager
Tenk alle minner som de gamle har
En togreise og en gammel slager
Et koselig hus som sto der før, en morsom sporvognskonduktør
Alt det som tiden hyller i sitt glemsels-slør
Mens mennesket søker sin fremtid
Ja tider skal komme, tider skal forgå
Mye og mangt skal forandres
Noe skal vi miste, annet skal vi få
Noen berømmes, andre klandres
Jeg står her med min gitar
Så mange tanker som jeg har!
Og jeg tror jeg tenker mest på det som tiden tar
Når mennesket søker sin fremtid
Men jeg vet en bro som er gammel, brun og stygg
På den står et skilt der du leser
Hundrede Mand kan jeg bære på min rygg
Men svigter om de alle marscherer
Jeg sier, "Hei, kom bli med meg!"
For vi kan trenge en som deg
Og leende barn skal leke i ditt spenn
Kaste små steiner ned i elva
Mens mennesket søker sin fremtid