Her har du vel litt av en kakse Kan skap en heil galakse Og går, og subbe i flere million år Æ møtt ei fra slekta hans David Men hu vart jaggu gravid Æ stakk, fra guten og ho, men akk Sjå, gutungen fant mæ omsider Ååå, da vart det læven te tider Han skoll årn opp i allting der Æ hjalp'en me lærdom og føde Og me å vækk opp døde Og fisk, og gjørra all verdens folk frisk Men vænnan hans vart det for mang av Nån dreiv og sang mæ sanga Litt gøy, men æ tåle jo itj så mytji støy Sjå, krypan som sleika og som ba Å, dæm lage raketta og bomba Så itj regn me nå mer fra mæ Æ la mæ langsomt tebake og følt at æ e, min vænn La mæ langsomt tebake, og tenk litt på de La mæ langsomt tebake, og følt æ fant fre, min vænn La mæ langsomt tebake, og sovna igjæn