Da var ein fin seremoni heilt i Marta si ånd
Dar ho syng gamle salma ho hadde spelt inn på bånd
Eg må støtta familien no når da è på da tyngsta
Og hjelpa søstrena hennas, iallfall ho yngsta
Ho la sjele i hyttå, fant fred og ro i sinnet
Å sitja med den no, vart eit alt for sterkt minne
Og trygghet i trafikken var ho alltid opptatt tå
At hytto vart te sportsbil, ja da trur eg Marta vil forstå
Ho Marta ho ville ha villa da sånn
Da var heilt i ho Marta si ånd
Mellomspel
Ho ville nok kvidd seg te å seia da sjøl
Men ho Marta vakje fremmed for litt sydensol og øl
Ho ville nok likt og fått litt varme på beina
Og no får vi råd no når eg vert aleina
Da gjekk fort på slutten med ho Marta og meg
Eg burde visst kjørt eg, viste da seg
Men no må eg slutta å klandra meg sjøl
For litt raudvin te maten, og eit lite glas øl
Ho Marta ho ville ha villa da sånn
Da var heilt i ho Marta si ånd (Si ånd, si ånd)
(Mellomspel)
Tek du rattet du Marta, eg har jo tatt ein likør
Og so har eg jo meir enn nok prikka frå før
Ho Marta ho hadde ei drivande hånd
Ho gjekk ut or livet med klampen i bånn
Eg valgte naturstein med innskriften: Takk
Da etterpå var nok meir misforstått snakk
Da sista ho sa te meg va: "Takk før alt Svein"
Og da è detta som står på ho Marta sin stein
Ho Marta ho ville ha villa da sånn
Da var heilt i ho Marta si ånd
Ja ho Marta ho ville ha villa da sånn
Da va heilt i ho Marta si ånd (si ånd, si ånd, si ånd, si ånd, si ånd)