Som elfenbens hvite små terninger glemt
På et bord, etter siste kast i et nattlig spinn,
Lyser i mot meg i sovende hus i min fjord,
Under månens ild, jager mitt romskip for seks knops fart,
Uten computer og stjerne kart,
Men med morildens melke veg myldrende mykt
Bak mitt ror.
For skuta er mi and so is the sea, of my
Private and personal tran-quil-i-ty, som
Ligger vestafor son, which is far from
The moon, but that is where i want to be
Det ånder et helt univers bak en bomulls
Gardin, i et himmel rom bak en dør på
Gløtt, hviler min elskedes kropp under
Linnet og lin, og hun hviler søtt, men kan
Jeg få være en månegast, som lander i
Natt og gjør tampen fast,
Skal ingen rakett få en mykere landing en min.
For kona er mi and so is the sea, of my
Private and personal tran-quil-i-ty, som
Ligger vestafor son, which is far from
The moon, but that is where i want to be
Vi higer mot mulm og måne til gudene nøs,
å vi satte fot på den bleke glo,
Der går vi som småbarn og samler på stein i en pøs,
Men fjære og flo, gir en føde på dekk og i dunk,
Jeg tømmer mot månen en hjemmebrent klunk,
For jorda som varmet meg da jeg var liten og frøs.
For jorda er mi and so is the sea, of my
Private and personal tran-quil-i-ty, som
Ligger vestafor son, which is far from
The moon, but that is where i want to be
Поcмотреть все песни артиста