Skygger fra mektige fjell erobrer mitt vidsyn
Som en endesløs kaskade av mørke visjoner
Speiler det mitt innerste indre
En refleksjon av min sjelløshet
Alt som engang var håpløst
Virker nå så fjernt
En tomhet så enorm
At et vakuum er til å gripe
Å kjenne livet sakte ebbe ut
Til en tilstand der selv døden er maktesløs
Et savn så stort at selv minnene har forsvunnet
Glede og hat har mistet sin mening
Intet har inntatt sin form
Du, lysets engel, som så lenge har dratt meg ned
Ned I mitt forvitrede sinn
Der kaos regjerer og er i ferd med å erobre
Min siste rest av meg selv
Gå bort, er De vennlig
Forsvinn, fra mitt indre
Vær som en snegle og bad i salt
Rusle hen og dø grisefort
Glede og hat har mistet sin mening
Intet har inntatt sin form
Et tomrom fylt av snerk
Intet har inntatt sin form
Alt som engang var håpløst
Virker nå helt fjernt
Jeg vet jeg så en orm
En snok fra regnbueland
Å kjenne døden sakte gulpe opp
Et kadaver som engang har vært mitt
En kropp så stor at selv reguleringen har forsvunnet
Roger og Lars har mistet sin mening
En smultring har inntatt min form
Du, gjørmas mester, som så lenge har gitt meg fred
Fred fra mitt verkende sår
Der kaos regjerer og er i ferd med å erobre
Den siste rest av en sel
Dritt!