Det blinker i lamper og varselsignal. Det uler og piper hver eneste dag er det noen Som prøver å fortelle meg noe, fortelle meg no? Jeg går framover dag for dag. Men så var det det det da. Er det nok? Er det nok med små museteg og knebla knær, hørselsvern, såre tær. Jeg treng mer. Gi meg de orda, det orda som slar. Som drar meg i filler mellom hjernen og kjeft. Som alltid til slutt står og dirrer i lufta med den Bitre smaken av hva jeg skulle saft i går; jeg går. Det går framover dag for dag. Men var det sånn her vi så det for oss. Var det sånn her vi ville være. Bille vi sære to som ville hver var vei. På leting etter noe som vi aldri kan få, jeg går. Med halen mellom bena gjør jeg det jeg burde gjort i går. Jeg går dit hvor det gis ut varme og håp om ei framtid. Med noen som alltid forstår.