Jeg delte brakke med en kar som hette Karl Johan Det var ikke bare jeg og en Karl Men fir og tjue mann Vi hadde felles kjøkken Men på rommet var det to Og den som delte rom med Karl var en fra Ørebro Da Kalle til fabrikken kom helt blakk på jordisk gull Så visste vi det jo alle at hans konto sto på null Hans liv var knekt av angst, og fyll Og ekteskapsproblem Men jobben gjorde Kalle bra Selv om han var litt sen Den første lønningsdagen kom og Rik ble Karl Johan Og den som først på polet gikk var jo også han En bærepose fylt av mellan øl, og grekisk vin Ble satt til livs av Karl Johan Han fikk sin medisin Nå var han ingen taper mer, vår kjære Karl Johan Kvitt angst og depresjoner Bød oss juling alle mann En tyrker skrek i redsel ut Nå drar jeg frem min kniv Men Karl Johan var ikke redd for helse eller liv Men taperen er Karl Johan fra brakke nr 1 På en fabrikk i Tåker langt ned i Hallansleen Fikk vist sine krefter og heltemot til sist For Kalle Johan Andersson forblir en alkoholist