No skin det sol e høgste Svealiå No bli det vår, det kjenne e so vel De søng så tongt kring alle dalasiå å synnåvinn han kjem å gjer me sel. Når sommar'n kjem, da bli det fint e fjellå Da ska e dit å hør kår bekkjinn søng å kliv te topps e brattast berjestellå å vea grass å tort å tåberløng E kjenne lokt tå gras kring alle haua å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt. Å tjønninn legg så blank der e ska lauva Me berg ekreng, der e kainn sol me trøgt. Ådu, å du, kår sårt å sælt e stoinna Når sola skin frå kvite høgdå ne. Da væt e vår'n han e kje lenger oinna At e får levva slik ein somar te. Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta Poinn kalle isa me så sval ein drekk. - Når hausten kjem å sistkveldskløva henta Da ska e takk for sommarn så e fekk