Ei hand stryker vart over febervåt hud
Ei kvinnehand
En gang bar den gullring som 18-års brud
Ei kvinnehand
Fra tidligste morgen til seneste natt
I arbeid og våking den ansvar har tatt
Ei kvinnehand
Hvem rørte vel vogga når barnet gråt
Ei kvinnehand
Og hvem skiftet bleien når den ble våt
Ei kvinnehand
Hvem lærte de små å aftenbønn be
Og tillitsfullt kneppe små hendene
Ei kvinnehand
Hvem kunne vel kjærtegne ømmere enn
Ei kvinnehand
Og hvem skrev vel rødmende ord med ei penn
Ei kvinnehand
Si hvem strikket sjøvott til fiskeren sin
Og hvem gjorde heimen så velstelt og fin
Ei kvinnehand
Hvem stryker så sorgtung et sykdomsblekt kinn
Ei kvinnehand
Hvem kjenner det kaldt her ved avskjedens grind
Ei kvinnehand
Nå spilles det opp til den siste dans
Hvem fører så tappert og uten stans
Og stryker en tåre fra kinnet hans
Hans kvinnes hand