Kald, klein og kadaver Tekst/ mel: H. Grønhaug Eg sto i garderoben I undikk'en og skjorten. Då det kom rykte om fyken For tolv- te fjorten. Eg var nummer tretten Det var fredag og regn. Eg ringte te damen Og sa eg ble sein... Eg raste inn te sentrum Eg så grått og tenkte svart. I smuget bakom Bangla Var det mørkt og luktet rart. Det ble nye venner, åpne kraner, Rabling på tapeten og betaling i bananer Eg var: Kald, klein og kadaver. Kald, klein og kadaver. Kald, klein og kadaver. Siste glass var drukket ut og verten svarte nei. Og han så sto i døren ville hjelpe meg på vei: Ut på vidden, gjennom gaten, Takk te Gud & Fedreland og tusen takk for maten Eg var: Kald, klein og kadaver. Kald, klein og kadaver. Kald, klein og kadaver. Enno fins det båter som krysser alle hav. Enno har eg drømmer eg har lov å flire av, Men sjøen luktet diesel og stjernene sang Det var som eg så Vågen for aller første gang Siste glass var drukket ut og verten svarte nei. Og han så sto i døren ville hjelpe meg på vei: Ut på vidden, gjennom gaten, Takk te Gud & Fedreland og tusen takk for maten Eg var: Kald, klein og kadaver. Kald, klein og kadaver. Kald, klein og kadaver.