Ærlig svette (Tekst/mel: H. Grønhaug) Ved et stille bord inne ved veggen, Satt eg og Johannes og Sigurd med sleggen. Vi var trøtte og slitne, Vi var gode og mette. Rundt oss hang lukten utav ærlig svette Vi satt en times tid i ro og fred, Så kom det en dame og slo seg ned. Hun var dryg over bringen Og stram i korsettet. Hun merket ikkje lukten utav ærlig svette Eg sa: "Skjønne frøken, kor kan vi gå? Og tror du vi kan snakke sammen etterpå?" Hun rynket på nesen, sikkert med rette. Eg tror hun merket lukten utav ærlig svette Hun rotet gjennom vesken etter pudder og spray, Sa: "Takk for meg!" og "Ha det!" Før hun dro sin vei. Eg tror nok hun var en utav De mer kokette, De tåler ikkje lukten utav ærlig svette Vi fikk sitte i fred der inne med veggen, Eg og Johannes og Sigurd med sleggen. Det var kort vei til baren Og til toalettet, Der ingen merket lukten utav ærlig svette