De'e lys i et vindu, klokka e straks kvart på 5. Han veit ka han ska gjørra, han gjør de igjen å igjen. De går en sti over tune, å dær vente dæm så spent. En 13-14 melk-kyr å han e dærres dirrigent. Som far å så sønn, mødre, døtre får ut. En stolt arv, som ikke vil ta slutt. De e lys i glasa, å liv omkring. Grønt på kvar ei eker å folkesving. De e lys i glasa å vi sjike fram. De går et tog, me høg verdi å vi e mang. Du sjer oss på en åker når du kjøre fort forbi. Å vi hell på når de mørkne, å anja folk har fri. De går ei linje bakover te 1895, da plassn her vart rydda, av bæstefar å dæm. Som far å så sønn, mødre, døtre får ut. Ei stolt arv, som ikke vil ta slutt. De e lys i glasa, å liv omkring. Grønt på kvar ei eker, å folkesving. De e lys i glasa å vi sjike fram. De går et tog, me høg verdi å vi e mang. Som far å så sønn, mødre, døtre får ut. En stolt arv, som ikke vil ta slutt. De e lys i glasa, å liv omkring. Grønt på kvar ein eker, å folkesving. De e lys i glasa å vi sjike fram. De går et tog, me høg verdi å vi e mang. De e lys i glasa, å liv omkring. Grønt på kvar ein eker, å folkesving. De e lys i glasa å vi sjike fram. De går et tog, me høg verdi å vi e mang.