De'e lys i et vindu, klokka e straks kvart på 5.
Han veit ka han ska gjørra, han gjør de igjen å igjen.
De går en sti over tune, å dær vente dæm så spent.
En 13-14 melk-kyr å han e dærres dirrigent.
Som far å så sønn, mødre, døtre får ut.
En stolt arv, som ikke vil ta slutt.
De e lys i glasa, å liv omkring.
Grønt på kvar ei eker å folkesving.
De e lys i glasa å vi sjike fram.
De går et tog, me høg verdi å vi e mang.
Du sjer oss på en åker når du kjøre fort forbi.
Å vi hell på når de mørkne, å anja folk har fri.
De går ei linje bakover te 1895, da plassn her vart rydda, av bæstefar å dæm.
Som far å så sønn, mødre, døtre får ut.
Ei stolt arv, som ikke vil ta slutt.
De e lys i glasa, å liv omkring.
Grønt på kvar ei eker, å folkesving.
De e lys i glasa å vi sjike fram.
De går et tog, me høg verdi å vi e mang.
Som far å så sønn, mødre, døtre får ut.
En stolt arv, som ikke vil ta slutt.
De e lys i glasa, å liv omkring.
Grønt på kvar ein eker, å folkesving.
De e lys i glasa å vi sjike fram.
De går et tog, me høg verdi å vi e mang.
De e lys i glasa, å liv omkring.
Grønt på kvar ein eker, å folkesving.
De e lys i glasa å vi sjike fram.
De går et tog, me høg verdi å vi e mang.