Det e rart å skjønn kor fort æ gløm
Ka lykken skjula i skjøtan mellom øyeblikk når vi ikke følg med
Det e som å prøv å husk en drøm
Som ligg og slura bakerst i bevisstheta
Og æ klar ikke se
Om det e mennesket æ nu har blitt eller dyret æ alltid har vært
Som ikke klar å slå sæ til ro
øyan dine fanga mæ
I et bur av skyhøye forventninga
Og æ får ikke fram
At æ e like svak som dæ
Så du trur at styrken min e redninga og vinen blir til vann
Men æ sir ingenting
Livredd førr å si i fra
Og du kler tvilen din ut som en anklage og bygg en mur av peikefingra
Vi som va de eneste
E blitt til dråpa i et hav
Av gamle spørsmål dratt på leiting etter svar og vi har skapt en karusell som gjør mæ kvalm men æ nekta å gå av
Før æ har sirkla inn kor utgangspunktet va
Og korhen det gikk galt
Det e rart å skjønn kor tia går
At fjernkontrollen sakte blir tom for batteri
Og at livet e fatalt
Kjenn panikken klem ei kald klam hand
Rundt ungdomshjertet ditt i det du får klarhet i at det her e din kanal
Da e det godt æ vet at æ ska se tilbake hit og se et gammelt og falma bilde
Ramma inn av lettlurt nostalgi
Vi som va de eneste
E blitt til dråpa i et hav
Av gamle spørsmål dratt på leiting etter svar og vi har skapt en karusell som gjør mæ kvalm men æ nekta å gå av
Før æ har sirkla inn kor utgangspunktet va
Og korhen det gikk galt