Æ trur på at vi E skapt førr å funger At vi to kan lag ei meining I kraft av at vi e Og det gjør ondt å finn skavanken Som ødela det vi va Men æ prøva å endre tanken I jakta på sannheta Og du spør "E det en syndeflod Vi træng Førr å bi likere igjænn Førr å bi like hel Førr å forstå ka et menneske e" Kan det vær et spørsmål Som e det rætte svaret Og tør vi bli de første Til å se ting me klarhet Et kyss på øyelokket En gjænnsynsglede uten ord Og følelsen av å stå på Tæskeln te nåkka stort Æ trur det finnes en evighet Te tross førr at alt forgår Det at æ e livredd førr å dø ifra dæ E alt æ træng å førrstå Og du spør "E det en syndeflod de træng Førr å få åpnes inn igjænn Førr å slæpp håpet inn Og se at uskyld har ækte verdi" Kan det vær et spørsmål Som e det rætte svaret Og tør vi bli de første Til å se ting me klarhet