Stillheten lente seg prøvende, varsomt inntil meg
Og lå snart som et smilende, tillitsfullt barn ved mitt bryst
Først ropte jeg engstelig: si meg, hva er du vil meg
Men stillheten var, ikke uventet, dørgende tyst
Dørgende tyst
Jeg trodde at stillhet var tomhet og skummelt og farlig
Et rystende møte med redsel for alt i meg selv
Så var det en skinnende, rålekker, blankpusset Harley
Som cruiset meg inn i en vakker, lett rødmende kveld
Rødmende kveld
I stillheten min er det fjern lyd av måker og minner
Og summing fra duvende, skummende hav mot en baug
Det er knising fra storseil som kiles av lekende vinder
Og brumming fra trofaste, slitne, hardt spente tau
Hardt spente tau
Og aller lengst inne et bord med de nyd'ligste viner
Og retter så gode som knapt noen gane har smakt
Det er venner og sang og jeg er så glad at jeg griner
Du ser på meg lenge og jeg vet at alt er fullbrakt
Alt er fullbrakt