Bodil kom fra Bergen Med en koffert i hver hånd Med stor rød munn og med roser Og et vakkert pannebånd Langs den endeløse kaia Balanserte hun så lett Som en linedanserinne Uten sko og sikkerhetsnett Hun tok seg jobb som servitør I en gammal brun kafé Jeg tror det var på Kampen Eller Vålerenga et sted Og iblant så serverte'a En hvit og dårlig løgn Ga f. i hele verden Og forsvant i flere døgn Det er bare månen Som ser meg nå i natt Byen kaster skygger Over bordet der vi satt At jeg er rastløs Ja, det vet jeg vel Men jeg kan ikke lenger huske Om jeg sa farvel Det hun likte best Var å synge og drikke vin Hun hadde en gammal gitar Hun hadde stjært fra eksen sin Hun elska Janis Joplin Og sang Me And Bobby McGee Prata høyt i søvne Og hadde alltid noe å gi Iblant så ble hun stille Hun lå på sofaen hele dan Samme hva jeg gjorde Jeg nådde ikke fram Jeg spurte er det noe Du ikke har fortalt Da sa hun ja Iblant så vil jeg bare gjøre slutt på alt Siste gang jeg så'a Var sommeren åttifem Vi møttes helt tilfeldig Så jeg fulgte henne hjem Jeg så henne forsvinne Blant trærne på Skillebekk Hun spasserte inn i solen Så var hun vekk