Gjennom et hvitmalt gjerde ser jeg din skygge, Bror Mens natten svøper sin kappe, lindt om din spukne jord Langt har jeg reist, og lenge. Og nå er du reisens mål Igjen skal jeg ånde inn røyken fra fattigfolks bitre bål Gjennom et hvitmalt gjerde, stirrer du mot meg, bror Og smiler "Hei Mister Safari", men vet at jeg er den du tror: Jeg kom hit for lenge siden, og bragte deg smerte og død, Og sendte min bleke Jesus, til trøst i din nakne nød Jeg trengte meg inn i din hage, jeg tok dine døtre med vold En passe kjedsommelig søndag skjøt jeg din mormor før tolv Så hengte jeg rifla på veggen, og vepnet med bønn og med bok Bød jeg deg lite på herren, for herren er hvit og klok. Alltid et hvitmalt gjerde, alltid det strenge stakitt Som spriker mot støv og stjerner, og skiller ditt liv fra mitt Med blod har stengsler vært revet, gjerder har morknet og falt, Men nye ble reist ved din armod, og skiller oss kynisk og kaldt Her står jeg med fett om munnen, og trette urolige drag Du sovner i rus og glemsel, på flukt fra deg selv og din dag Finnes et håp, en berøring av hjerte og hjerne og hud Vi spør under tause stjerner "Hva er du du vil oss, Gud?"