Gjennom et hvitmalt gjerde ser jeg din skygge, Bror
Mens natten svøper sin kappe, lindt om din spukne jord
Langt har jeg reist, og lenge. Og nå er du reisens mål
Igjen skal jeg ånde inn røyken fra fattigfolks bitre bål
Gjennom et hvitmalt gjerde, stirrer du mot meg, bror
Og smiler "Hei Mister Safari", men vet at jeg er den du tror:
Jeg kom hit for lenge siden, og bragte deg smerte og død,
Og sendte min bleke Jesus, til trøst i din nakne nød
Jeg trengte meg inn i din hage, jeg tok dine døtre med vold
En passe kjedsommelig søndag skjøt jeg din mormor før tolv
Så hengte jeg rifla på veggen, og vepnet med bønn og med bok
Bød jeg deg lite på herren, for herren er hvit og klok.
Alltid et hvitmalt gjerde, alltid det strenge stakitt
Som spriker mot støv og stjerner, og skiller ditt liv fra mitt
Med blod har stengsler vært revet, gjerder har morknet og falt,
Men nye ble reist ved din armod, og skiller oss kynisk og kaldt
Her står jeg med fett om munnen, og trette urolige drag
Du sovner i rus og glemsel, på flukt fra deg selv og din dag
Finnes et håp, en berøring av hjerte og hjerne og hud
Vi spør under tause stjerner "Hva er du du vil oss, Gud?"