Jeg står i kjerka rundt fine dresser og hvite prester
Mens huet mitt er helt likt som det var en time etter
Har lovt å si noe, men jeg grisesvetter
Hvite knoker som klamrer seg fast i kirkebenker
Faen fattern, hælvete fattern
Faen, hva faen fattern!
Kunke den dritten skjedd med noen annen, fattern?
Kunke den dritten skjedd med noen annens fattern?
Klokka di på armen, gifteringen din på fingern min
Hele stilen min er Ingar sin
50 år er bedre enn ingenting, levde fem og tjue under vingen din
Brukt de siste ni på å finne tingen min, og tingen den er
At jeg må slippe noen ting for å finne meg sjæl, men
Glemmer jeg da?
Hvis jeg ikke prøve være deg fattern
Hvem er jeg da?
Du daua på en tirsdag, jeg ble mann da
Tapte anrop, ingenting det samma
Jeg kasta meg i taxi, ringte mamma
Jeg kasta meg i taxi, jeg ble mann da
Jeg kasta meg i taxi mens jeg stamma
Prøvde å si adressen hjem til pappa
Ringte bruttern og jeg hørte han ble lamma
Men bare slapp av vi har klart oss bra
Jeg har stifta familie og lillebror har mastergrad
Alle sammen klart seg bra
Kona de har klart seg bra, jentene har klart seg bra, mora mi har klart seg bra
Kanskje er det som du alltid sa
Kanskje er det som du alltid as
Alltid da du pleide å sitere han Førde
At kirkegården er full av uerstattelige folk som døde
Som bare døde
Og jeg pleide kjenne skoa dine glippe på hælen. Glippe på hælen
Men nå kjenner jeg at tæra begynner presse mot lær. Presse mot lær
Og det kjennes ut som dette her er slutten på en æra
Kan jeg værra meg sjæl a, glemmer jeg da?
Hvis jeg ikke prøver være deg fattern, hvem er jeg da? Hvem er jeg da?
Veit Musikken har jeg fått fraræ
Vil takke deg for alt som jeg som jeg fått aræ
Mann, Nåvvi mista deg det kosta mæ
Så mange tårer har blir grått av mæ
Det var nok englene som lokka dæ
Dem Tenkte nok var nok å klokka dæ
Inn,
Husker alt fra dagen som vi gravla dæ
Hvor vondt alt gjorde, alt som plaga mæ
Aldri vært så sliten som den dagen der
Men beit det i meg, aldri klaga jeg
Ville vise styrke, være store bror
Satt der med klump i halsen, å store ord
Blir for små når jeg skriver låt om far min
Så mange minner, hadde gitt alt for et par til
For 70 år nå om dagen ekke no langt liv
Så fokk den jævla krefta er no mainnskit
Vi brødre fører navnet ditt videre i tre spann
Krutt i tønna, fattern lagde tre mann
Å muttern hare bra nå, det er helt sant
Det har gått tre år, sorgen er på nedgang
En dag, vil vi kanskje ikke føle mer savn
Ikke lenger kle vårs i helsvart klesdrakt
Sere an, når og om det slepper helt tak
Denna er for deg pappa denna er for Edvar
Og jeg pleide kjenne skoa dine glippe på hælen. Glippe på hælen
Men nå kjenner jeg at tæra begynner presse mot lær. Presse mot lær
Og det kjennes ut som dette her er slutten på en æra
Kan jeg værra meg sjæl a, glemmer jeg da?
Hvis jeg ikke prøver være deg fattern, hvem er jeg da? Hvem er jeg da?
Og jeg pleide kjenne skoa dine glippe på hælen. Glippe på hælen
Men nå kjenner jeg at tæra begynner presse mot lær. Presse mot lær
Og det kjennes ut som dette her er slutten på en æra
Kan jeg værra meg sjæl a, glemmer jeg da?
Hvis jeg ikke prøver være deg fattern, hvem er jeg da? Hvem er jeg da?