Ikke tro at en eneste en av dere skremmer meg Mange flere større, verre folk har prøvd å temme meg Skakke benekte jeg har hatt og levd et stressa liv Men det har ihvertfall gjort meg dritgod på å være defensiv Har flere ting, kan for eksempel slå av øra Og uten lyd er sinnatrynet deres til å dø av Hør a! Jeg har lite tro på at du vil meg godt Hittil har ihvertfall ikke mange klart å stille opp Nei, de fleste som har prøvd har alltid gitt det opp Venter bare på det, som et timeglass Sier ikke dette for å bli et offer Men fordi at av egenerfaring bare blir det sånn Trenger ikke mye, bare et bittelite hint En bitteliten åpning, så lyset slipper til Angsten er så ekte, mareritta og Hvis du ikke har vært meg, kan du'kke forstå Og du har aldri vært meg, levd mitt liv Sett mitt slit, det jeg mener å si Er at jeg er redd, redd, redd meg, please Se meg, elsk meg, sett meg fri En båt uten årer En bil uten ratt Jeg sitter her alene Så jeg slipper å bli forlatt Det banker på og banker på Men jeg slipper ingen inn Og det jeg frykter aller mest Er samvittigheten min Stranda ble til kvikksand Sanda ble sement Nærhet blei et fremmedord Fra fjernt til nesten glemt Et fengsel uten gitter Jeg har bygd det fengselet selv Jeg legger ikke skylda på noen andre Men det er ensomt likevel For jeg trenger ikke mye, bare et bittelite hint En bitteliten åpning, så lyset slipper til Angsten er så ekte, mareritta og Hvis du ikke har vært meg, kan du'kke forstå Og du har aldri vært meg, levd mitt liv Sett mitt slit, det jeg mener å si Er at jeg er redd, redd, redd meg, please Se meg, elsk meg, sett meg fri En båt uten årer En bil uten ratt Sitter her alene Så jeg slipper å bli forlatt Det banker på og banker på Men jeg slipper ingen inn Og det jeg frykter aller mest Er samvittigheten min Sammen kan vi klare så mye mer Jeg trenger bare å stole på at noen er her når det skjer Trenger bare å vite at jeg er verdt noenting Trenger bare bittelite lys i hverdagen min En båt uten årer En bil uten ratt Sitter her alene Så jeg slipper å bli forlatt Det banker på og banker på Men jeg slipper ingen inn Og det jeg frykter aller mest Er samvittigheten min