Den gang da æ va ung og dum dro æ på tivoli Æ skull' kjekk mæ for ei lekker Trondhjemspi' Det vart no'n tura opp og det vart no\'n tura ned Dæm sei livet e en berg og dalbane Ho va vakker som en engel, æ hadd nesen høgt i sky Æ trudd æ berga brukbart, men æ dala ned i stry Det va vel berre tøv at æ sa ja te neste prøvels Ho trudd vel æ vart flinkar med litt øvels\' Av natur e æ skeptisk, men æ tar no\'n sjansa lell Dæm sei at livet e en karusell Det gikk så bra i starten, men da farten b'ynt å øk Gikk det rundt for mæ og kara ska itj kauk For mytji av det gode e itj bra For tidlig å angre men for sent å hopp av For mytji av det gode e itj bra Men æ må sei B når æ først har sagt A Spøkelsestunell'n – Æ va dum og lot mæ frist Æ villa lær', det va så mytji æ itj visst Alt kan skje i mørket, tanken fikk mæ te å gys Dæm sei i enden av tunellen e det lys Æ e itj den som trur så my' på heksa og vampyra Men da vart æ skremt, for æ kunn' itj styr a Ho ment æ kunn' vær heldigar i tombolabua Æ kjøpt lodd, sjøl om æ hadd mista trua Flaks e skeivt fordelt, men aill' kan vinn litt småtteri Dæm sei at livet e et lotteri Gevinsten stakk ho av med, ho renska øverst hylla Æ punge fortsatt ut for det æ tulla te i fylla