To foran, fire bak
Du går ældri aleine
Jeg vet at det er fler som liker deg
Men du er bære min
Det hagler med blomster og finslipte ord
Men det gir deg ingenting
Du må tru meg, dæ jeg sier er sænt
Det her er orda som hjertet mitt fænt
Du
Utstråler noe
Noe så sjeldent
Noe så fint som ei usminka sjel
Tenker på ælle
Og glømmer deg sjøl
Så vakker og så hel
Du er ei usminka sjel
Det tok sin tid men nå er koden knekt
Vi menn har det vanskelig
Vi slit med en hjerne som er delvis defekt
Jeg hakke peiling på å en ska si
Men du må tru meg, dæ jeg sier er sænt
Det her er orda som hjertet mitt fant
For du
Utstråler noe
Noe så sjeldent
Noe så fint som ei usminka sjel
Tenker på ælle
Og glømmer deg sjøl
Så vakker og så hel
Du er ei usminka sjel
Du må tru meg, dæ e sier er sænt
Hør på orda som hjertet mitt fant!
For du
Utstråler noe
Noe så sjeldent
Noe så fint
For du
Utstråler noe
Noe så sjeldent
Noe så fint som ei usminka sjel
Tenker på ælle
Og glømmer deg sjøl
Og så vakker og så hel
Du
Utstråler noe
Noe så sjeldent
Noe så fint som ei usminka sjel