To foran, fire bak Du går ældri aleine Jeg vet at det er fler som liker deg Men du er bære min Det hagler med blomster og finslipte ord Men det gir deg ingenting Du må tru meg, dæ jeg sier er sænt Det her er orda som hjertet mitt fænt Du Utstråler noe Noe så sjeldent Noe så fint som ei usminka sjel Tenker på ælle Og glømmer deg sjøl Så vakker og så hel Du er ei usminka sjel Det tok sin tid men nå er koden knekt Vi menn har det vanskelig Vi slit med en hjerne som er delvis defekt Jeg hakke peiling på å en ska si Men du må tru meg, dæ jeg sier er sænt Det her er orda som hjertet mitt fant For du Utstråler noe Noe så sjeldent Noe så fint som ei usminka sjel Tenker på ælle Og glømmer deg sjøl Så vakker og så hel Du er ei usminka sjel Du må tru meg, dæ e sier er sænt Hør på orda som hjertet mitt fant! For du Utstråler noe Noe så sjeldent Noe så fint For du Utstråler noe Noe så sjeldent Noe så fint som ei usminka sjel Tenker på ælle Og glømmer deg sjøl Og så vakker og så hel Du Utstråler noe Noe så sjeldent Noe så fint som ei usminka sjel