Spør ingen, ikke noen
Suser i stål i ljåen
Spjærer åpen himmel
Ingen er trygg på engen
Skjærer høsten uten blund
Uten hvile, blind og stum
Snart der, så her som lyn
Røver øyenstenen din
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
♪
Finnes ei den bot som bøter
Sønderslitte hjerter
Ei pardon sparer ingen
Hugger ned alle som en
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
♪
Alle er vi like
For ljåen
Hadde han sjel, var den en skjæres
Røver de som skinner mest
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven tyven
Røvet øyenstenen
Smyger i skyggen
Bare vi er igjen
Tyven, tyven
Tok det han fant
Alt vi har gjemt
Blir aldri glemt
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven
Tyven, tyven