Den gang da jeg var 4 år, en liten gutt på 4 år. Da fikk mitt hjerte hjertesår, Et voldsomt hjertesår. Jeg skulle ut på frieri. Rattitirattitirattiti. Hun var ubeskrivelig. Rattitirattititi. Jeg kom til henne med bukett, med Røde roser i brikett. Og gid hvor hun var søt og nett og Helt foruten plett. Jeg på knærne lå. Rattitirattitirattiti. Det kom hennes mor å så. Rattitirattititi. Hun halte meg i øret opp, Og gid som jeg ble halet opp. Og endtevendte straks min kropp, Min stakkars arme kropp. Neste gang jeg skal ut å fri. Rattitirattitirattiti. Skal det skje skriftelig. Rattitirattititi. Hun kastet meg av trappen ned, Og gid som jeg ble kastet ned. Men oppå trappestinnet sto min Hjertenskjær og lo. Der lå jeg med min blomsterkvast. Rattitirattitirattiti. Da hørte jeg at hjerte brast. Rattitirattititi. Å, kjære venner hør mitt ord, Ta deg i bar for pikens mor. Men best av alt på forhånd var å ane hennes svar. La lærdommen av dette bli. Rattitirattitirattiti. Gå ei fortilig ut å fri. Rattitirattititi.