Om våren vi reiste tilbake til Norden Og hekket i sivet en fredsplass på jorden Der bygde vi hjem Snart de små trillet frem En aften så stille vi svømte i sivet En båt kom mot stranden for oss gjaldt det livet En jeger vi så Og vi skjermet de små I samme minuttet det tordnet og lyste Min make ble skutt her, hans blod fløt fra brystet Jeg manede nå Straks til flukt mine små De kjære som flyktet jeg ei kunne følge Min sårede vinge jeg ei kunne dølge I dypet jeg fór Bort fra menneskers jord Og siden jeg fór i det fjerne og nære Og søkte de små de som var meg så kjære Men ingen jeg fant Nå har jeg mistet alt For mennesker vokt deg jeg lærte av dette Nå svømmer jeg sakte med vinger så trette Til ensomme ø drar jeg nå for å dø Til ensomme ø i dens fred vil jeg dø