I 1894 står de på Flatholmen fyr 24 januar, det e kaldt som faen å fy Far og sønn ja sønn og far I en båt så altfor liden De sko jammen visst bedre å holdt seg på land For nå e de ude i driden Hey bertine og ester Sko gitt de et par med redningsvester Bertine og ester Nå går det strakt te helvete Ro, ro, ro som en galen sjømann Ro, ro, ro Ro, ro, ro ro te fiskeskjær Se kor mange fiskar du får der Ro, ro te fiskeskjær. Kvert einaste åretak Blir knust av bølgenes makt Burde gjerna holdt deg hjemma Å drokke ei kanna med saft Fader, sønn og hellig ånd Nå blir me gravlause menn Me må nok innse at me aldri ska tenna Flatholmen fyr igjen Hey bertine og ester Sko gitt de et par med redningsvester Bertine og ester Nå går det strakt te helvete