I Tordenskjold rei de sin sjø Frøys aldri med skjegget folt av snø Avgårde i vindens symfoni Sang de på sin sjømanns melodi De eldste Rasmus og Jens sank ner Samen t havdypets ro Der begynte historien deiras å gro På Håstein sto båden å lakk De slengte på seg sin sorte anorakk Rasmus blei fonnen bonnen t sitt ror Der omkom han isamen me sin bror Nå e dårr ingen svartlos igjen De e ein saga blott Men me ser stadig lyså fra Rott) Bølger høge som hus, deiras beste rus. De spiste krabbe og kaviar. Ingen saft og basar. Svartlosen fra Tananger 18 mann uden tegn te anger. Kvinnfolkå ligge i svanger