EN KJUAGUTT FRA BERGEN Arne Bendiksen (f. 1926 - d. 2009) Norsk sanger, musiker (kontrabass), orkesterleder, låtskriver og plateprodusent. Bendiksens hovedinteresse har alltid vært den gode melodi Som er lett å synge og lett å huske, Gjerne med en enkel, humoristisk tekst. Sånt et hus som vårt, Det ser du ikkje ofte. For eg tror vi har en stork På loftet. Det var jammen bra At ikkje den ble borte, For her en kveld i mens vi sov, Så hadd' han gjort det. Det kom en gutt te Hansens kone, Så trill og rund så nok en måne. Og han lyser stor og fin Og gul som smør. Men den fineste effekten Ligger skjult i dialekten. Nei, det e ikkje nokken tvil Kor han e fra. De har kalt meg Smile-Arne, Helt fra eg var bare barnet, For eg e så gla' og sånn. Der eg løper ut fra marken, Og har kursen imot parken, Med mitt runde trullebånd. Kjuagutter fins nok flere, Men de tre mest populære, Det e Edvard Grieg og Holberg'en Og eeeg. Og når skumringen seg over byen senker, Ja, da sitter vi no der og tenker, Og mens kjæresteparene i smauet reker, Ja, då er tiden inne te å gjøre streker. Eg e en kjuagutt fra Bergen, Og e vakkje store dvergen, Før eg begynte å dra rundt På trillebør. Om det ikkje synst på merren, Kan du merke det på herren, At eg en liten kjuagutt-sjarmør. Om de seier vi e slemme, E det nokke du ska glemme, Gå te andre og spør vekk. Bare følg meg hjem fra skulen, Til min kjæreste på Mulen (?) Spør om hon syns eg e kjekk. Mannfolk fins i lange baner, Men det er færre enn du aner Utav Edvart Grieg og Holbergen Og eeeg. (Skrevet etter lytting. Korrigèr Hvis feil. Mvh. Unni Bergheim Hoel)