Kalde blikk stirrer tvers igjennom
Han skriker ut men er stille selvom
Smerten er intens, psykisk terror
Han prøver å fortelle men finner ikke ord
Får å besrkive livet han ensomt måtte lide
Morra er død han kjente henne aldri
Ingen til å støtte når livet ble farlig
Kun en far, som slår sin sønn
Så han prøver å gråte i stille
Håper om en dag uten smerte,
En dag uten et dunkende hjerte
Men dagen derpå er alltid like grå
På skolen er ting aldri bedre
Barndom, ungdom skal liksom bringe glede
Ord kan drepe, ord kan skade, ord er vonde
Ord kan plage, begravelsen hans
Alle er stille, var det virkelig dette mobberne ville, tårer renner, nå som han er borte
Skyldige tanker blant folk så sorte
Faren griner til ingen nytte, alt han trengte var kun å lytte.
Når faren kommer hjem, så ser han et brev, som sønnen skrev, før han tok sitt liv
Kjære pappa vi setter ting i perspektiv
Veit du elsker meg sellom du slår vet du forsatt savner mamma, selvom du har vanskelig for å vise dine sår, jeg fårstår men skulle ønske du aldri vist meg dette mørke, på skolen blir jeg mobba å banka, har prøvd å si det men vi får aldri snakka, når du leser dette er jeg borte for alltid, trenger ikke bry meg får alt som er farlig, jeg orker bare ikke, fortsette som dette, var for mange feil, som jeg måtte rette, unnskyld pappa, men jeg drar nå, for å igjen se mamma
Tårene til faren, faller på papiret, alt han aldri skjønte, aldri viste hva han gjorde med sin sønn, tårene faller i en stille bønn... tårene til faren faller på papiret, alt han aldri skjønte, aldri viste hva han gjorde med sin sønn, tårene faller i en stille bønn.stille bønn...