Midt på en slette, på kanten av ingenting
Sett der med nok av rom, men alt for lite tid
Nedstøva tanker som banker mot ruta
Og dræge mæ ut av mitt skinn
Springer mot klokka, mens tanken på dæ tikker inn
Æ vil bare holde, vil bare holde dæ
Æ vil bare holde, vil bare holde dæ
? Ansiktet formes av pusten min
Den siger fra lufta når æ slipper døden inn
Fortida, fremtida fordampes i nuet
Det e rart å være til
Det føles så uvant å savne dæ av og til
Æ vil bare holde, vil bare holde dæ
Æ vil bare holde, vil bare holde dæ
Midt på ei slette på kanten av ingenting
Sitter på nok av rom, men alt for lite tid
Æ vil bare holde, vil bare holde dæ
Æ vil bare holde, vil bare holde dæ
Æ vil bare holde, vil bare holde dæ
Æ vil bare holde, vil bare holde dæ