Imorgo e det slaiefast, fra gamle brunen doy. Nu kjeme han opp bakkan med det sista lass med hoy. å vegen den e tong å bratt, so før han alltid var. La han veikjen, han krøkte kne no. å det e brunen å han far. Da haster ikkje han tar seg tid opp bakkane i dag. Der far å brunen tok så mange tunge tak ilag. å detta e det sista lasse opp sista bakkjen heim, å vakkert slik det blir for oss i siste kveld sol's heim. Ho mor ho stend i glaset no å ser dei to som kjem. I dag drev gamle brunen vår det siste lasset heim. å ho e helt våt i augon no. å huskar da som var dei flytte på så mangt i vera brunen å han far. Dei stoppar opp å han far gjekk fram med mjuke milde jor, dei skjønnar godt kvarandre dei som sleit på norges jord. å han far e heilt mjuk i maole no, å sveljar ett farvel. X2. Så fer du ta den sista k Neik, å brunen fer du kvel. ;))