Alle barna vakler med meg
Jeg er ikke barn lenger, jeg er ikke klar lenger
Jeg ble født i en tvangstrøye, alt for stor og jeg hadde god tid
Jævla sakte ble den trangere
Noen ganger er moren min, store steiner oppi skoen min
Hvorfor kan ikke jeg óg få litt av deg?
Hvorfor kan ikke jeg óg få si alt det du egentlig vi høre?
Hvorfor kan ikke jeg óg bare like deg
Uten at det vises så åpenbart at jeg bare trenger nærhet?
(...) at jeg skulle og ville bli med deg, alt jeg gir til deg
Ringer meg når du er for full, da er jeg for høy til å si til deg
En gang klarte jeg det nesten, på terrassen, på den festen
Så bare hold meg, for noen andre kan gjøre resten
Ville bare ikke bli glemt av deg
Jeg malte med min bredeste pensel, hadde tommelen på vekta
Noen ganger lurer jeg på om det er meg
Eller om det er du som må ta på masken eller la den falle?
Alt jeg ikke husker
Alt var sant, det kan ikke finnes på
Bare ikke love noe igjen
Alt ble feil
I mitt speil, så vær så snill hvis du driver med sånt
Be litt for meg
Jeg sa, ja, jeg sa: Det var ikke snilt sagt
Hun bare: jeg er ikke snil, og jeg er ikke den jeg tror du vil
Hvordan vet du så godt hva søylene tåler?
Så mye flammer i øyne så blå
Alt som jeg hadde tenkt ut og avtalt
Lot jeg bli til asfalt, for alt sagt ble svartmalt
Du bare, "fakk you cez", jeg helte ned mot "fakk alt"
Ingen ting er lovet eller verdt alt, hvertfall
Bare var ikke hypp å bli glemt av deg
Jeg malte med min bredeste pensel, hadde tommelen på vekta
Ingen av oss vet, hvertfall ikke jeg
Hva, hvorfor og hvem vi er
Alt jeg ikke husker
Alt var sant, det kan ikke finnes på
Bare ikke love noe igjen
Alt ble feil
I mitt speil, så vær så snill hvis du driver med sånt