Byens glemte menn og kvinner, Låst i stol og glass i hender. Det gyllne fordamper som drømmer, I hodesørpe de lever. Samme hva, at de brenner. Samme hva, når tåken lukker seg. Samme hva, om livet ender. Samme hva, det går bare en vei. Byens gamle menn og kvinner, Låst i seng og hender bundet. En svunnet kilde tørker, I skitt til døden er funnet. Samme hva, at de brenner. Samme hva, når tåken lukker seg. Samme hva, om livet ender. Samme hva, det går bare en vei Byens unge gutter og jenter, Låst i rus og sprøyte i hender. Tar inn alt som lar dem sveve, Vil ikke, kan ikke orke å leve. Samme hva, at de brenner. Samme hva, når tåken lukker seg. Samme hva, om livet ender. Samme hva, det går bare en vei