Det e akkurat når dagen farges blå Når det blåe lyset trer sæ over byen Som en kjole Du ser indigo og lapis komme på Og det einaste du ska her e å gå Det e akkurat når dagen legg i fra At du tenk at samme ka så e vi enmannsmusikanta Du kan spelle der du står og du kan dra, Men du spelle for dæ sjøl akkurat da - Æ veit ikkje ka det e, sa han, Men lyset treff mæ mest Når d'e minst av det, Forstår du ka æ meina? Vi som kommer ifra mørketid Vil alltid søke dit Kor det glitre i turkis Og månesteina Det e akkurat når dagen farges blå Når det blåe lyset trer sæ over byen Som en kjole Du ser indigo og låpis komme på Og det einaste du skal her e å gå - Du e sommerbarn, sa han tel ho, - Og sommeren e sterk æ kan tåle den i ganske små buketta Æ blir gjerne med dæ dit, Men æ må nordover igjen Når dagen får pariserblåe stetta Det e akkurat når dagen legg ifra At du tenk at samme ka så e vi Enmannsmusikanta Du kan spelle der du e og du kan dra, Men du spelle for dæ sjøl akkurat da - Æ e kanskje melankolsk, sa han, - Mens du e lys og glad Det e sol og varme Der du høre hjemme Æ ska følge dæ tel lyset Bare æ får lov å dra Når en landsdel rope Med sin mørke stemme Det e akkurat når dagen farges blå Når det blåe lyset trer sæ over byen Som en kjole Du ser indigo og lapis komme på Og det einaste du skal her e å gå