Det kastes på dæ nesten over natta Et lite gull som plutselig blir stor Og døran smell i beinharde debatta Der du i beste fall kan kysse katta Og teitere enn far e ingen, unntatt kanskje mor Sommerlys i sommerkjole, Som en engel ung og skjønn Går ho ut i livets skole, Der ho e, dit går mi bønn Det bruse gjennom hennes unge åra En heftig strøm av utålmodig liv Men enda blir et barnehjerte såra Og enda må en unge ty tell tåra I møte med en voksen verdens harde korrektiv Sommerlys i sommerkjole, Som en engel ung og skjønn Går ho ut i livets skole, Der ho e, dit går mi bønn Ho e så suveren, ho gir mæ overbærne blikk Førr en gubbe e en gubbe, og musikk det e musikk Og livet ropa på ho, ler og lokka Det gjør mæ glad, men også redd og dum Æ va jo nettopp både ung og rocka Nu ser æ stadig engstelig på klokka Når natta finns og ingen enda sov på hennes rom Sommerlys i sommerkjole, Som en engel ung og skjønn Går ho ut i livets skole, Der ho e, dit går mi bønn