En kilde til forvirring Kan godt vær kreativ Æ ana ikke ka æ vil, men æ føl æ e i fint driv Å dagan går sin vante gang Æ jakta med så godt æ kan I selskap med de samme gamle følelsan Som æ for lengst sku ha jaga på dør Æ syns æ kan hør noen spør Si mæ e det sjalusien som driv dæ Selv om vind, alltid har blåst din vei E det selve medlidenheten som gir dæ Retning og meining til tross for at alt e okei Det virka jævli enkelt, I angrepsposisjon Æ tenk at det æ hold på med, e en knotat å lang digressjon Men æ har fortsatt noen tanka som må ut, å en ironisk distanse stod ut I selskap med de samme gamle følelsan Som æ for lengt sku ha jaga på dør Æ syns æ kan hør noen spør Si mæ e det sjalusien som driv dæ Selv om vind, alltid har blåst din vei E det selve medlidenheta som gir dæ Retning å meining til tross for at alt e okei E det sjalusien som driv dæ?