...Baner seg stier... fosser... bekker... Blant ulmende knokler og spirende liv, Som yudige Froyas besettende blikk. ...Uhemmet lekende... lokkende... Glitrende tarer... av gildeste solver. Hilser det Tvinnil med glede... pa gjensyn... Denne veldige vuggen... dets hjem... ...Store Bla... Atals myr... Mane gloder. Egger Yme... til hamskifte. Som Froyas oyne-dansende, lekende. Skal fjellheimens snekledte vende tilbake... hjem... Lange bekker, ned fosser... mot kilden. Veldige Atals myr... Atter gjester Froy oss. Faderlig rundhandet. Sjenker oss atter... ...Einmaanads grode... Ymes frosne konkler vakner fra rensende sovn. Under Vinterhvelvs vinge.