Når mørke no har sænka sæ, Går æ stillt igjennom rommet. Å følelsan dæm slit i mæ, Ka vil fremtida gi? Å den arven vi har gitt dæ, Kainn vær tung å ta me sæ. Vil du spørr oss, vil du last oss? Vil du kaill det førr et svik? Sola som gikk ned i kveld, Ho ska skin førr dæ min kjære. Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli Myttji lys å myttji varme. Tru å håp det kan du få med. Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli. Når sola jage natta bort, Så kryp du godt innte mæ. Å gjømte de tunge tankan, Dæm æ hadd i går. I liv og latter spør du mæ, Om rægne og om sola. Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd i går. Å sola som gikk ned i kveld, Ho ska skin førr dæ min kjære. Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli Myttji lys å myttji varme. Tru å håp det kan du få med. Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli. Å sola som gikk ned i kveld, Ho ska skin førr dæ min kjære. Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli Myttji lys å myttji varme. Tru å håp det kan du få med. Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli. Sola som gikk ned i kveld, Ho ska skin førr dæ min kjære. Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli Myttji lys å myttji varme. Tru å håp det kan du få med. Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.