(Hallo!)
Det var ved middagstid en gang i 1972
Som kaptein Knutsen fortalte fra sin ungdom
Han var sjørøverkaptein med en sort lapp over øyet
Han måtte smile skjevt for at alle skulle se han hadde gulltann på høyre side
Han satt og ventet på at stormen skulle løye
Han likte seg i vær og blest
Når det kom nordavind fra sydvest
Han var en meget fryktet mann
Han satte mange skip i brann
♪
Men myndighetene, de kunne ikke like at kaptein Knutsen lagde bølger
Så de skrev mange skriv som nådde ham på ferden
Vår kaptein Knutsen leste dem og sendte svar i flaskepost
For det var han vant til
Og slik ble han kjent i mange land i verden
En flaskepost til Holland
Til Australia kom to
Men myndighetene i Norge
Slettes ikke no'
♪
Da vår tapre sjøhelt Tordenskiold
Fraktet slaver til Amerika
Kapret kaptein Knutsen Tordenskiolds skute
Og satte slavene fri
♪
Nå gikk det mange år før noen så han igjen
Men så en dag stod han stolt på kaia
Med en skipssekk full av gull og gamle truser
Men det var harde tider og ingen jobb å få for en som levde av å sette sjøbein
Han lengtet tilbake til sjøen og humla suser
Han likte seg i vær og blest
Når det kom nordavind fra sydvest
Han var en meget fryktet mann
Han satte mange skip i brann