Du bor i oppgang A i den store høye blokken
Du går der som et uoppdaget bittelite null
Og nikker glad fortrolig til et par i denne flokken
Som kjølige og verdige går hjem til sine hull
Du bor i oppgang A i den store høye blokken
Og tror at alle andre har det finere enn deg
De fleste glir så sene, vandte, fritt igjennom skokken
At du får rent komplekser og blir deprimert og lei
Du ser på dører i rekker og rader
Navneskilt og kikkehull og lenker og låser
De er uinntakelige barrikader
En sperring for kjennskap i lukkede båser
Du bor i oppgang A i den store høye blokken
Der det som er av varme kommer fra en radiator
Og din rytme hamres inn av timeslagene fra klokken
Som daglig får dagpendlerne i ett og samme spor
Du ser på dører i rekker og rader
Navneskilt og kikkehull og lenker og låser
De er uinntakelige barrikader
En sperring for kjennskap i lukkede båser
Du bor i oppgang A i den store høye blokken
Og du lengter stadig bort fra den kompakte ensomhet
Og tenk så er det ti oppganger til i denne blokken
I et hav andre blokker rundt omkring på vår planet
Du bor i oppgang A i den store høye blokken
Og din kone er den ene du kan si du kjenner til
De nitten andre hjemmene er skygger i denne flokken
Av mennesker du gjerne skulle gitt og mottatt smil
Du ser på dører i rekker og rader
Navneskilt og kikkehull og lenker og låser
De er uinntakelige barrikader
En sperring for kjennskap i lukkede båser