Lille Ragnhild var fattig og født i ringe stand Hun var ensom og forlatt på denne jord. Hennes moder døde tidlig mens Ragnhild var et barn Hennes fader på slagmarken falt Grev Woldin var mektig og rik i sin stand Han formante sin sønn i største hast, å forlate sin Ragnhild, på sjøen drage ut For å glemme sin trofaste brud. Nei, enn om jeg reiser hverken fjernt eller nær Fra min Ragnhild som jeg har så kjær Heller vil jeg dø ut på bølgene, Enn i fra min Ragnhild å gå. Så satte de seg ned for å skrive et brev Og i brevet sto skrevet disse ord: Farvel da kjære fader, farvel da kjære mor Eders sønn ser I aldri mer på jord. Så møttes de da på det avtalte sted Og så tok de hverandre i hånd, Så kastet de seg ut i det opprørte hav, Som for evig skal være deres grav. Da faderen fikk brevet og så hva der i sto Lot han lete etter Ragnhild og sin sønn. Borte fra hans stolthet og stolte overmot Til Gud han sendte opp så mangen bønn. Ta dette i betraktning foreldre som har barn Og la kjærligheten gå sin rette gang For selv om hun var fattig, og selv om han var rik: Ut i døden er alle vi lik