Mor hvor du er kjærlig, mor hvor du er god, Aldri aldri noen bedre meg forsto. Du kan tørre tårer, du kan tenne smil, Lindre alt som sårer, drepe angst og tvil. Aldri kan jeg glemme glansen i ditt blikk, Og den milde stemmen som til hjertet gikk. Du lærte meg å bede, du lærte meg å tro, På din bønn jeg bygger himmelens perlebro. Hvor jeg ønsker takke deg for alt du mor, Men jeg makter ikke fattig blir hvert ord. I mitt hjertes tanker, de forsto du mor, Du den aller beste på vår vide jord. Når du en gang hviler og din dag er endt, Enn jeg ser deg smile til meg mildt og kjent, Alle dine bønner, alle dine ord, Vil stå vakt omkring meg, minne meg om mor.