Je får det nå alltid så travelt om kvelda
Når mor mi har fønni fram handkle og fat
Og hører je fottrinn og støy utpå hella
Da glømmer je nattstell og såpvask og mat
Ja, je kalles for stor når det passer seg så
Men støtt er je liten når kvelden fell på
Og kunne je bære få luft under venga
Når huset har gjester med kaker og te
Men da er det tannpuss og vips ner i senga
For nå vil de vaksne få sitta i fred
Ja, je kalles for stor når det passer seg så
Men støtt er je liten når kvelden fell på
Om dagen da hjelper je tell utpå jordet
Og plukker poteter i kasser og spann
Og ved frokost je velter et mjølkglass på bordet
Og da får je høre "Slik går itte an"
Ja, je kalles for stor når det passer seg så
Men støtt er je liten når kvelden fell på
Og skriv je med fingern i doggen på glaset
Og tegne med rødt på en vegg som er gul
Og leker je vegvals i tjukkeste graset
Da står itte væla en dag over jul
Ja, je kalles for stor når det passer seg så
Men støtt er je liten når kvelden fell på
Men når je har lagt meg, da ligg je å tenkjer
At alt det je ønsker og gjinne vil nå
Det minner om stjerna som glitrer og blenkjer
Og vinker på himeln langt uti det blå
Ja, je kalles for stor når det passer seg så
Men støtt er je liten når kvelden fell på