Og kongen han sto på høgeloftsvoll,
Han så seg ut så vi'e.
Tett ute på den grøne voll
Der så han sjugur ri'e.
Sjugur våga livet for jomfrua.
Eg seia vel må at kongjen var vild,
For si dotter han mista till bergjet,
Hvor jutul og troll held bryllaupspill,
Men sjugur hadde nevan till vergje.
Sjugur våga livet for jomfrua.
å, høyr no min sjugur, min dotte er di,
For du er no så strek ein herre.
Om du torde gange i bergjet inn
Og hente din hjertens kjære.
Sjugur våga livet for jomfrua.
Og sjugur han let till bryllaups be'
Så mangje han kunne utvelgja.
Deretter så bad han så mangen en tuss,
Så tjukt som sju kunne telja.
Sjugur våga livet for jomfrua.
Du trudde vel brura var lekker ei tøs
Med bryster og hår som sofia.
Nei nase ho hadde som nautefjøs,
Og augo som tjønn uti lia.
Sjugur våga livet for jomfrua.
Som brureskjenken var gangen forbi
Og folket begynte å tvista.
Han sjur dangla etter med klubba si,
Og slo ikkje slag som missa.
Sjugur våga livet for jomfrua.
Og heim kom han sjugur med kongsdottera fin,
Høva bettre for tøsa enn trolla.
Og kongjen tok ordet till sjugur sin:
Du har tjent 'a, så ta og behold 'a.
Sjugur våga livet for jomfrua.