Innan eg er framme i Skien vil ho vakne Ho finner nok den lappen eg hang på hennas dør Ho ler, av den delen, om at eg tok bilen For eg har reist frå den jenta så mange gongar før Innan eg når Lillehammer er ho på jobben Så slår ho vel på tråden i matpausen ho har Men ho vil bare høyre at det ringer Tomheten tar. Ingen svar Innan eg når Mo i Rana har ho lagt seg Ho snur seg rundt i søvne og seier namnet mitt ut lågt Og ho gret, over tanker som ho endeleg forstår Sjølv om eg gang på gang igjen, prøvde å sei det så Ho trudde aldri på, at eg verkeleg ville gå.