æ sjer så oft den dua Som hailte om kreng, med ødelagte ter. å som e plassan, så vises bare hu'a Der dein ha mesta sine fjer Blant forakt å nåde må dein naviger, Dein e vellj lei tå de gatan her Dein kanj flyg i de fri Men her vælge dein å bli. "Gitarsolo" æ sjer så oft dein veitja Som står ved kjøpesentrets ingangsparti I kleian fra gjennbrukts butikken Mens folke kroe sæ i forbrukts-poletikken Ho vil itj ha nå sympati Men nånn krona motett sorgen fri Ferr ho har ingen venga så ho kanj rømm, Men ho har evnen te å glømm "Pianosolo" Ho vil itj ha nå sympati Men nånn krona motett sorgen fri De kalt å, ho vil heim før fengran dovne å sænga får ho venga når hu sovne Slutt