Kråka har gidd opp en hærmetikkerboks For som en jævel inn mot professor brochs Gatelysan på, men vinduan e svart På radion har dæm sakt Det skull bli kaldar etter kvart Katta sitt som budda i kjedsom absolutt Ho vil itj innrøm dæm har glømta, men ho verke ganske mutt Dæm grå gamle mærce kjæm å dele opp dele opp dæm køl. Ellers har æ gata for mæ sjøl Æ har ingen planer for i mårra Da e det for langt fram i tid Å kanskje mitt krola har døva Vækk fra et alibi Døden har itj levd, men denj hæng bestadi med I kveld, som et påssa i et tre Værden som e stort å æ en liten prekk Blokka fekk et ansikt, et sarkastisk blikk Det e nokka som savne, men æ skjønn itj ka det e En længsel, æ itj kan gjørra nokka med Som ei rift igjennom sinne æ ikke veit å bøt Vil værra sosial, med det e ingen æ vil møt Æ har ingen planer for i mårra Da e det for langt fram i tid Å kanskje mitt krola har døva Vækk fra et alibi Brukte så my pæng i en telefonkiosk At ei leilighet te slutt, i professor brochs Angsten for å lykkes vart aldri konfrontert Men det e mang som leve livet sitt i middelmodighet Æ har ingen planer for i mårra Da e det for langt fram i tid Å kanskje mitt krola har døva Vækk fra et alibi Æ har ingen planer for i mårra Da e det for langt fram i tid Å kanskje mitt krola har døva Vækk fra et alibi