O store Gud, når jeg i undring aner, Hva du har skapt i verden ved ditt ord. Ser universet med de mange baner, Og vet alt liv oppholdes ved ditt bord; */* Da bryter lovsang ifra sjelen ut, O store Gud, o store Gud! */* Når jeg i skriften ser de mange under, Som Gud har gjort fra første Adams tid. Og ser hvor trofast Herren alle stunder Har ført sitt folk igjennom livet strid. */* Da bryter lovsang ifra sjelen ut, O store Gud, o store Gud! */* Når jeg så vet at Kristus lot seg føde, Ja, at han gikk omkring og gjorde vel. Inntil han sonet verdens synd og døde, Og oppsto for å frelse hver en sjel: */* Da bryter lovsang ifra sjelen ut, O store Gud, o store Gud! */* Når så til slutt hvert tidens slør må falle, Og troens mål er nådd, så jeg får se. Vil evighetens klokker sjelen kalle For tronen mellom skaren hvit som sne: */* Da bryter lovsang ifra sjelen ut, Takk, store Gud, takk, store Gud */*