Hva han hvisker når han hviler
Ved sin side svøpt i duften
Av ditt lyse hår og gjemt i
Din sansers mørke prakt
Hva hans hjerte roper til deg
Hva der toner gjennom luften
Skal du gjemme, tro og glemme
Mest av alt hva han har sagt
Og han lyver ikke for deg
Når han hviler ved din side
Når han kysser dine øyenhår
Og synker mot ditt skjød
Når han brenner ord i mot deg
Som du aldri skulle vite
Når han løser alle lenker
Av sin lengsels unge glød
Du skal bare ta i mot det
Som et lite dyr i livet
Het av glemsel, stum av lykke
Ved at gro og være til
Du skal åpne deg og grådig
Drikke alt hva han har givet
Du skal tro på det han hvisker
I det korte stumme spill
Men når natten er til ende
Og de pikelige krefter
Ikke mere når han sanser
Skal du skjule deg igjen
Skal du glemme hva han hvisket
Hva han gråt og lengtet etter
Hvis det gjør deg ondt at minnes
Skal du glemme det igjen
Men det sanneste i verden
Skal du vite er hans stemme
Når han hviler ved din side
Når han er deg ganske nær
Hva hans hete lepper hvisker
Skal du gjemme, tro og glemme
Det er livets dype åndedrag
Er drøm og stjerneskjær